Lian Husky

31.12.2008 Familie på 5!

18 desember fikset Alette to ny handlere til teamet vårt. Det blir spennende med to krabater som skal rive å slite i hundeører og haler. I dag kommer de hjem fra sykhuset og vi skal prøve oss som storfamilie på ordentlig.
Jeg og Ylva-li har hatt besøk av Alettes foreldre og hennes søster Cathrine. De har holdt julen i gang så jeg har fått trent de firbeinte.

Når det gjelder treningen ellers har det blitt fine turer hjemme med mye hvile på halm. I går kjørte jeg ut med 16 hunder for å teste OT sleden på blank-holka. Voksen hunder, unghunder, valper og pensjonister var med. Det var HEFTIG!!! Et godt gammeldags adrenalin-kick for å si det mildt. Jeg har "customisert" scootermatta til ei "spikermatte" for å få grep på isen som er nå. Det gjøres enkelt ved å skru inn kraftige skruer fra oversida av matta. Vil ikke si jeg klarte å tverr-stoppe spannet ned vår lokale "The Gorge" med stein, røtter, svinger, bratte jævla bakker og det som måtte være, men jaggu kom vi helskinnet gjennom. Stødigere slede enn OT-Finnmark skal en lete lenge etter.

Neste helg blir det Gausdal Maraton, 8-spann. MacKenzie, Gitte, Harry, Thelma, Louise, Loop, Frost og Søvnig blir spydspissene over Gausdal Vestfjellene i år.

Til alle dere som er innom sida. GODT NYTT ÅR!

Hilsen Øyvind.

13.12.2008: Hardt for seg i Tufsingdal i helgen..

Bilde fra redningsaksjonen i dag.

Øyvind reiste avgårde grytidlig i dag for å delta på treningsløp og julebord i Tufsingdal i helga. Over 30 spann var påmeldt og alt lå tilrette for en spennende dag på fjellet..men sånn ville ikke været at det skulle bli. Sterk vind over Sålekinna som ligger på ca 1200 moh gjorde at de fleste spannene måtte snu og kjøre tilbake. Dette er ikke akkurat uvanlig vær på fjellet, om du er i Finnmark eller på Sålekinnna. Men for de kjørerne som ikke er vant til å ferdes i vind på fjellet kom nok dette som en overraskelse. Da spannene stoppet opp og det ble vanskeligere å passere, ble det en kork av spann. Det ble ropt ut at alle andre snudde og at det var umulig å fortsette. Det ble massesuggesjon og folk vendte nesa ned i skogen i ly fra vinden. Øyvind følte at han ikke fikk testet hundene. Han vet at de har gått gjennom slikt vær før. Det tar tid, men de blir tøffe av det. Å begrense hundene er ikke bra og dette blir siste gang det skjer. Da er det bedre å holde seg hjemme enn at de lærer å snu.

Ekstra dramatisk ble det for en av kjørerne som  ble skadet og mistet spannet sitt på fjellet. Mannen var lokalkjent og selvfølgelig godt fjellvant. Han er nå blitt hentet av helikopter, men hundene er fortsatt ikke funnet (melder Øyvind fra en dårlig mobillinje på fjellet). Øyvind og noen andre er på vei rundt fjellet nå for å se etter spannet. Louise er sikkert fin å ha som leder på vårt spann i dag ettersom hun er en ekte "Tufsingdøl" og kjent i området gjennom mange års trening hos Pete Jahnsen. Selv klaget han ikke på været.

Det står respekt av kjøreren som trosset været og bestemte seg for ikke å snu. Det er slike folk det blir gode hundekjørere av.

NB: Framkommeligheten i uværet var ikke håpløs. For de som lurer på hvor ille det var, må det sies at Geir Hjellvik nådde toppen uten store problemer. Han mistet lederhundene sine og valgte å snu etter å ha nådd toppen. Det gjelder bare å være forberdt på det værste.
 
Takk til Petter og arrangørene. Dette var et flott tiltak og vi kommer mer enn gjerne igjen neste år med et mål for øye: Komme over sålekinna!

7. desember 2008 Fantastisk vinterføre og høy Harry-faktor!

Det har blitt mange slike stunder den siste uka. Føret i Trøndelag er bare helt strøkent. Lokale kjentfolk sier de ikke kan huske sist vi hadde en slik kald og fin før-vinter. Hjemme vokser tvillingene i Alettes mage og spenningen stiger hver dag som går. To nye handlere burde duge.

Hundespannet kommanderes på millimeteren nå, takket være Harry. For en hund!!! Harry har innebygget GPS og høydemåler. Hvis han ikke får noen kommandoer kan jeg garantere at han velger den enkleste ruta. Han har evne til å lese terrenget og beregne avstander mye lenger fram enn hva jeg makter. Han styrer unna bekker, dalfører og uframkommelige steder som om det var en vits. Dette må være en innebygget sans som hører "villdyrene" til. "Hats off".

Det har blitt endel timer i urørt snø, varme tyribål og fugl i stekepanna. Akkurat slik jeg helst vil ha det.

Se flere bilder fra siste uke HER (velg "view as slideshow")

-Øyvind

30. november 2008 Julemiddagen sikret

Vi skriver søndag og tid for litt oppdateringer på internettet. I dag ble det en rolig kosetur i oppkjørte løyper. Vi har hatt mange dager med god trening i løssnø og stort sett trent usporet. Det har gått sakte og det er bra. 

I dag fant vi et scooterspor som tok oss litt opp fra den tette granskogen som dominerer bygdene her i Trøndelag. Litt usporet fikk vi da kjørt og speedometeret på GPS'en viste snaue 3,6 km/t... (Harry er en forresten en fantastisk leder som tar oss hvor som helst!) Deilig å endelig kunne nyte litt utsikt, ikke bare snøbyger og trær! På veien tok vi oss god tid til kaffe og en liten avstikker etter noen tiurer. Harry styrte oss fint i skjul bak noen store furuer. Vi lyktes i å felle en gammeltiur på 150 m. med rifla. Det må sies at hundene er blitt veldig disiplinerte når det smeller. Før kunne det hende de stakk av gårde med hele sleden et stykke, men nå vet de hva som skjer når ladegrepet tas på Remingtonen. Til og med Thelma som før gjorde alt i sin makt for å komme seg unna smellet fra børsa, satt bare helt rolig da tiuren falt. Pulsen min stoppet dog ikke å slå i høygir, men vekta stoppet på 5,1 kg. Julemiddagen til hele familien sikret. Smaken av fjorårets tiur sitter friskt i minnet og det spekuleres i at denne kan bli enda bedre.

Det eneste som bekymrer oss er at bikkjene ikke blir slitne nok etter 4-5 timer i løssnø. Psyken deres har vokst enormt og det er lite som sliter dem ut. Det som sliter mest på lederne nå er alle løse valpene som prøver å gå foran dem. Valpene blir ofte hengende fast i nakkelina mellom lederne som prøver å bykse seg fram. Vi må snart ut å kjøre langt. Gausdal Maraton nærmer seg.
På gjensyn. Mvh Øyvind

29. november 2008 Tindebestigning

Nå har vi endelig funnet mål og mening med hundekjøringa. Vi skal bli de første til å bestige K2 med hundespann -og er allerede godt i gang med forberedelsene. Det er dårlig med scooterløyper på slike fjell, så vi får trene på å klatre i løssnø.

I morgen blir det bestigning av et lokalt fjell og vi skal ha i tankene Sigrid Ekrans utsagn: "Det lønner seg aldri å være lat..." (Sigrid holdt forresten et fantastisk foredrag her forleden. Vi tar av oss hatten og hodelykta...)

19-20 november 2008 Sledelukt i Bymarka

Det var godt å komme seg på meiene igjen etter 6 mnd med barmarkstrening. Det bøtter ned med snø for tiden og i går ble det laget mange spor og krusseduller i snøen. Hundene fikk virkelig kjørt seg på denne 12 timers økten med stort sett bare brøyting.
Jeg startet på mårrakvisten med 3 timers kjøring og lot hundene hvile i selen 1 time før vi dro ut igjen. De var ikke særlig villige til å hvile. Kun Shaggy og Frost som krøllet seg sammen og lot seg snø ned. Frost er forresten veldig flink til å hvile, men slår raskt over på hard jobbing igjen når det trengs. På tur nr 2 fikk vi los på Jan Brunner som var ute med Finnmarkspannet. Vi fulgte sporet hans til ende og etter nye tre timer fikk hundene noe å bite i og en drøy time hvile. Denne gangen la de fleste hundene seg etterhvert ned. Da vi på kveldinga startet ut på tredje tur for dagen var det fortsatt full guffe ut hjemmefra. Ingen nøling. Tempoet gikk ned i fin løpsfart og da vi var tilbake etter nye 3 timer fikk de en god porsjon varm mat.
Alle hunden jobbet veldig bra. Litt slakk line innimellom på Shaggy, men ellers så det lovende ut.
Neste gang håper jeg å få kjørt slik over flere dager, men man må jo jobbe innimellom også.

Nå bærer det til Gällivare på World Cup åpning i langrenn. Så hvis noen har lyst å trene hundene er det bare å melde seg;)

Hilsen Øyvind

17. november 2008. Endelig Snø!

I helgen fikk hundene løpt 11 mil. 4 mil på fredag og 7 mil på søndag. I år har vi trent færre, men lengre turer i forhold til to siste to årene og vi var litt usikker på formen til hundene. Etter søndagens 7 mils tur foran bilen virket de helt fine og relativt upåvirket. En 7-mils tur er jo egentlig bare barnemat i forhold til hva de bør klare, men det er jo lenge til Finnmarksløpet. Turene blir lengre og hvilen kortere etterhvert. Se flere bilder i Photo Gallery

13.11.2008: Barmarkstreninga fortsetter..og fortsetter..og fortsetter..

Det har enda ikke kommet noe snø her i Bymarka, Trondheim..men vi venter i spenning hver dag nå. Derfor fortsetter treninga med dyckvogn. Aldri før har vi måttet vente såå lenge med å ta frem sleden. Vi har en fin gjeng på 11 voksne hunder nå og 8 av disse skal være med i årets konkuransespann. Det vi hovedsakelig trener mot denne sesongen er Finnmarksløpet som starter 7. mars.2009.

13.11.2008: Ny mann på laget

Ember og Shaggy klare for tur..

Shaggy  (til høyre på bildet) skal få prøve seg på konkuransespannet til Lian Husky denne sesongen. Han er lånt inn fra Kurt Stolpestad som har måtte slutte med hundekjøring - iallefall inntil videre. Dette var veldig trist for Kurt, men vi regner med han blir å se bak en slede igjen. Shaggy er en veldig artig huskykar og som navnet sier er han ekstremt glad i damer..og hunder blir som kjent som sine eiere:-).. Han er rolig og fin å ha i hundegården, og så ivrig at han hopper av glede når det er tid for trening (bare sjekk det blikket..).. Ember (til venstre på bildet) er også ganske ny her hos oss. Vi kjøpte henne fra Erdal Aase i vår. Hun fikk valper akkuart 9 uker etter at vi kjøpte henne (!!) og etter det har hun slitt litt med hofta. Vi håper det går seg til slik at hun kan være med i konkuransespannet vårt i vinter. Hun har veldig bra kapasitet og er ellers en god hund som har gått masse løp rundt om i Europa.

11. november 2008 SNØ???

Er du lei av å gjørme, våte seler og grus-slitte hundepoter. Er du og hundene klare til å sette sleden på jomfruelig snø? Om du ikke har fått snøen hjemme ennå, kan du sjekke hvordan forholdene er i andre deler av landet på denne webkamera siden.

25.10.2008: Forollhogna rundt med 8 hunder og dyckvogn.

Dyriske drifter: Thelma er lei all slikkingen fra broren Loop bakentil, og viser tydelig hva hun synes om den saken.

Øyvind reiste i helgen ut på langtur med hundene i Forollhogna nasjonalpark. Med seg har han 6 voksne hunder og to valper (Carex og Sayid). Det er meldt kuling og snø i området i helgen, så det kan nok bli ganske surt.. Oppdatering med bilder fra turen kommer.

Forollhogna nasjonalpark er en av de nyeste parkene i norge. Den ligger på grensen mellom Sør-Trøndelag og Hedmark og er ca.1062 km² stor.


Lørdag morgen i fjellbjørkeskogen. Litt nysnø er falt i løpet av natten.


Nysnø og fine forhold ved ca 1200 moh.

Se flere bilder og les mer om turen her.

21.10.2008: Variert barmarkstrening

Høsttreninga er på hell og vi nyter fine dager. Vi har milevis med turstier rett utenfor stuedøra som vi benytter oss av med dyckvogna, men det er også fint å variere med litt lengre turer andre steder. Sånn som i dag, hvor vi tok med oss hele gjengen og spente dem opp foran bilen i flott fjellterreng. Vi kjørte da på en grusvei som går fra Lundamo til Singsås, en strekning på drøye 3 mil. Tre av årets valper fikk være med og "spise kirsebær" med de store.. De løp løse ved siden av spannet, men begynte å bli slitne etter ca 2 mil. Da syns de det var helt greit å få hvile ut i halmen. Alle de voksne gikk veldig bra i dag, og MacKenzie er nå tilbake som fast leder etter en periode ute med valpekull. Hun gikk som et skudd i dag. Gamlemor Louise er i imponerende god form for tiden, og er fortsatt barnslig og leken som en unghund. Kanskje blir hun med i sitt siste Finnmarksløp til vinteren?:-) 

10.10.2008: Vi har kjøpt en valp etter Rumba (Jeff King)

Cabelas 8 uker

Vi har nå kjøpt en valp fra Mats Pettersson (http://www.sleddog.se/) i Kiruna som er etter Rumba og Kira. Rumba ble kjøpt inn fra Jeff King i år og skal gå på Mats sitt spann i Finnmarksløpet i år. Broren til Rumba er en annen kjent hannhund som har blitt importert til Norge  - dette er Lindy til Ketil Reitan. Rumba har faktisk gått til mål hele 5 ganger i Iditariod som Jeff King sin hovedleder. Lille Cabelas ser utrolig artig ut, han er brun og hvit - med ett grønt og ett blått øye. En veldig trygg og fin valp. Han er litt for liten til å være ute med de andre "ulvene" enda, så for øyeblikket har han blitt Ylva-li (1,5 år) sin nye lekekamerat, noe begge ser ut til å være veldig fornøyde med:-)

26. september. Start nr. 44 under Finnmarksløpet 2009

Da er det gjort en trekning på de forhåndspåmeldte til Finnmarksløpet 2009. Øyvind starter som nr 44. Vi hadde håpet på å få startet tidligst mulig, men trekninger er det lite en kan gjøre noe med. Svein Sødahl Kvam hadde tjuv flaks og starter ut som nr. 2 på 50 mila bak Elisabeth Edland. Startrekkefølgen har mye å si med tanke på å få gode spor for hundene. Ved å starte sist kan man oppleve at sporene er nedtråkket og løse. Det betyr at vi må trene mye på løse spor i år!

21. september. TROLSKE MORGENTURER

Når man er på tur med hundene i høstskogen og solen står opp om morgenen, føler man at resten av verden forsvinner fullstendig.

18.september: Finnes det noe finere enn en høstskog?

MacKenzie sine valper (ca 10 uker gamle) storkoser seg på tur i høstskogen. Flott for dem å kunne løpe løs og leke i skogen. Samtidig får vi trent dem på "kom" og å holde god kontakt på tur. Øyvind trener ellers de voksne hundene med dyckvogna 3-4 ganger i uka for tiden. Han kjører mye i terrenget ettersom det er mye tyngre og mer variert trening for hundene. Da blir det også mer kommandotrening, enn hvis man bare teller kilometer etter en vei. Det er kjempefine forhold nå, med klare fine morgenere med grader helt ned mot 0. Vi jobber med å få opp formen på tispene våre som har hatt valper i sommer. De har litt å ta igjen på resten av gjengen.

Noen glimt fra i sommer:

Øverst til venstre og nedover: 1) Thelon og Teslin var med på fisketur i Haltdalen i sommer og koser seg med en ørret. 2) Valmet er klar for fisketur i Finnmark og gir Aleksander Korsnes et "takk for sist" kyss på kinnet. 3) Valpene koste seg stadig med nyskutt gås fra i begynnelsen av september.
Øverst til høyre og nedover: 1) Valpene til MacKenzie på blåbærtur i august. 2) Rein beiter på Ferdesmyra i Neiden.

31 august:

2. runde i Midtnorsk Barmarkscup

Foto: Cilje Helen Moe

Det ble en flott søndag på Lisbetsæter i dag. Det var hele 10 startende i Øyvind sin klasse (6-spann) og masse folk til stede. Øyvind endte opp med en 1. plass i dag også, noe som egentlig ikke var helt forventet ettersom vi ikke har drevet noe særlig med tempotrening enda i år. I tillegg var det innmari varmt, men vårt supre ledertalent fra Ole Morten Jystad  - KILL BULJO - dro det hele i mål til en imponerende tid (05.59 på 1 runde a`3 km). Alle våre 6 hunder jobbet kjempebra i dag med  Harry som super styreleder foran sammen med Buljo. Til og med "grønskien" Frost som trives best i -20, slo de beste vorsteherblandinger i dag. Takk til Handler Import for lån av vinnervogna!!
Alle resultater fra dagen kan sees her.
Flere bilder kan sees her.

25. august 2008

Etter å ha kjørt i snaue ti minutter fra huset på Lian ble hundespannet angrepet av ei sint elgku. Jeg hadde med meg våre kennel hjelpere Christel og Cilje på en liten tur med vogna da dramaet utspant seg.

Da vi passerte kennelen til Svein Sødahl Kvam, sto det ei elgku midt på veien, i bunnen av bakken. Pulsen økte og bremseklossene låste momentant hjulene i det spannet ble kommandert til å stoppe. Der sto vi og så på hverandre en stund og det var dørgende stille. Et bilde ble knipset fra Christels mobil. Elgen gikk duknakket mot oss med langsomme skritt og la ørene bakover. "Hva gjør jeg nå", tenkte jeg. Jeg viste at Harry er en mester på 180 graders vendinger. Slik kunne vi stikke tilbake der vi kom fra og kanskje komme oss helskinnet unna. Harry snudde spannet kontant på kommando og vi var nesten berget, da Buljo synes elgen var mer interessant og hang igjen det han orket. Snuoperasjonen lyktes nesten, men nå var det for sent. Den store elgkua økte farten, senket hodet og bykset rett mot hundene. Den slo og sparket vilt med bein og "armer" midt i hundespannet.

Thelon som løp løs, flyktet i panikk tilbake til oss. Dette fikk elgen øye på og sparket seg vei gjennom spannet og raste etter lille Thelon som havnet under den store villstyringen. Han la seg padde flat og berget seg utrolig nok uten en skramme. Elgen passerte ên meter fra oss og fortsatte til den var 10-15 meter bak oss. Da snudde Harry spannet tilbake på riktig kurs vi pilte av gårde så fort vi kunne. Vi var sjokkerte og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd før det hele var over. Etter en kort sjekk fant vi ingen skader på hundene og vi kunne kjøre trygt videre før pulsen tok knekken på oss.

9.august 2008: Ferien er over



Ferien er over og vi er tilbake i jobber - og barnehage for lille Ylva-li.. Hjemme på farmen fortsetter arbeidet med sosialisering av valper og trening av de voksne hundene. Valpene til Thelma er nå 4 mnd og er med og løper sammen med spannet på de korte treningsturene. Av sommerens 20 valper kommer vi til å beholde halvparten. Noen er solgt og noen få er fortsatt til salgs.

I sommer har vi fixet på hundegården, satt opp nytt gjerde til løpegården slik at vi kan ha hundene løse uten å få dem i kaffekoppen, utvidet utearelet til hønene (Galåen og Knehøna), kjøpt to nye høner og 3 vaktler, malt huset, fylt på 2 store lass med grus i hundegården og på gårdsplassen, kjøpt ny og større bil (Caravelle) og ny og større henger..
Vi fikk oss også en fin tur til Finnmark hvor vi ble spist opp av mygg og fikk en forsmak på høsten. Takket være flott hjelpere som kunne bo hos oss og passe på hundene da vi var borte kunne vi ta en liten ferie fra alt her hjemme.

Øyvind er nå meldt på til Finnmarksløpet 2009, så det blir det store målet innenfor hundekjøringa i år. Hundene er holdt i aktivitet gjennom hele sommeren, bortsett fra noen rolige uker da det var over 20 +.  I sommer har vi også vært på en del lange kløvturer med hundene i ulike fjellområder. Nå har høsttreningen begynt for fullt og vi gleder oss til mange fine turer med dyckvogna i månedene som kommer.  

7. Juli 2008 VALPER SÅ DET SKVALPER

Vårt råeste ledertalent, MacKenzie,  har fått valper. Den lange reisen til Skien gjennom Norge, via Carl Johan, T-banen i Oslo, flytog og timelange bilturer brakte henne til Ole Jonny Dokkens Balder. Enden på elskovs-visa er nå 4 tisper og 3 hannvalper av ypperste kvalitet. Etter lange samtaler med "avlseksperten" Øyvind Skogen, falt valget på denne 9 år gamle Balder. Balder er en middels stor Alaska husky (1/8 fuglehund, pointer), godt pelset med god appetitt. Skogen gir denne karakteristikken av den interessante avls hannen: "Gått mange mellom dist.løp for O.J.Dokken. Femund500 og Finnmark500 for Ø.Skogen. Femund300 for T.Svendsrud. 2xFemund400 og Finnmark500 for H.Dokken. Balder har alltid gått til mål og aldri vært skadet."

Balder er etter Kasper og Stella. Stella har mange viktige avls linjer tett bak seg. Bl.a ligger Gareth Wrights Rusty rimelig nært bak Stella. Det som har gitt suksess i Alaska stammer fra dette blodet fra Gareth Wright. Stella er også mor til flere gode ledere til bl.a Ralph Johannesen og Øyvind Skogen. Stella er også bestemor til Frøya som nå er hovedavlshund hos Øyvind Skogen. Frøya er som kjent mor til Tore Bergbys Buck. Pointerlinjene bak Balder er det vi ville blande i de polare egenskapene til MacKenzie. Bak Kasper ligger bl.a Hap og Roxy. Kasper har gitt gode ledere.

MacKenzie er etter Louise og Vuk og er arvelig belastet som lederhund. Hun gikk som leder fra start til mål, 20 mnd gammel, på det 420 km lange Amundsen Race. Hun er tett avlet på "Bilbo" og dels på "Maxi", for å gi god utkryssnings effekt i avl. Hennes mor Louise er oppfostret hos Pete og Bente Jahnsen. Der gikk hun som leder til hun var 7 år på en rekke langdistanseløp bl.a 2xFinnmark 1000 og var med på vinnerspannet i Femund 2004. Faren til MacKenzie, Vuk, er per dags dato Petes aller viktigste lederhund og MacKenzie er veldig lik han som type. Det som kjennetegner Mackenzie og hennes søsken er den mentale styrken. De er hunder som tåler hard påkjenning og liker seg godt i uvær. MacKenzie er lettløpt og har aldri passet. 

Vi selger noen få av disse valpene. Ta kontakt!

18. juni 2008. Valper

Louise fødte i dag 5 tispe-og 3 hann valper. Vi håpet selvfølgelig på flest mulig hanner for å oppnå den sammensettningen vi ønsker i et framtidig storspann. Av den grunn blir nok noen tisper solgt ved 8-ukers alder. Vi kommer tilbake med mer info og bilder av de søte små framtidige atletene.


Her er det første bildet av Loise og valpene. Det ble en mørk gjeng..6 koksgrå og 2 kullsvarte.

15. juni. Louise vart buk-åt læll

Det etterlater liten tvil; Louise skal ha valper. Og det ganske snart. Vi har aldri sett ei drektig tispe så stor som det "gamlemor" Louise er nå. Det kan bli mange valper, men "skinnet skal ikke selges før bjørnen er skutt", heter det. I det forrige kullet hun gav var alle valpene veldig gode. Det var ikke lett å finne en passende hann hunde til Louise denne gangen. Det tok oss 2 år å finne den rette som var polar nok og ikke for stor. Den heldige "inseminøren" var Bjørnar Hansen Østigårds lederhund Alopex. Bjørnar beskriver Alopex på sin hjemmeside (www.turbruk.no) slik; "En av mine aller beste lederhunder. Polar type, bunn-ærlig, 24 kg. Gode poter. Balansert og hengiven type. En utrolig god styreleder. Gikk sitt første Finnmarksløp-500 til mål som unghund 2003 (2.pl). Leder fra start til mål på GM-08 (1.pl)". Vi er veldig spente på disse valpene og gleder oss over Louise.

30.04. 2008

Bilde: Ember gikk som leder og overbeviste på første tur! Ledere får man aldri nok av

Vi har skaffet oss et nytt medlemm til Lian Husky. Da Asbjørn Erdal-Aase skulle avslutte sin 48-årige karriære som hundekjører var vi veldig tidlig ute for å skaffe oss de beste hundene fra hans kennel med tanke på langdistanse bruk. Asbjørn er en legende innen sledehundsporten og revolusjonerte på en måte åpen klassesprint avlen med å krysse inn pointer på gode Alaska huskyer. Gjennom systematisk avl gjennom flere tiår har det resultert i mye bra hundemateriale.

Ember beskrives av Asbjørn som den beste ledertispa på kennelen. Hun er en fabelaktig leder som har gått det meste av løp de har deltatt i. Hun har overraskende bra husky pels og et tilsynelatende godt matopptak som gjør at hun ikke så lett tappes for energi. Siden Asbjørn kun avler på lederhunder er også Ember etter supre ledere med meritter fra internasjonale løp. Det spennende med henne er å se om hun holder de virkelig lange distansene som vi har fokus på. Som avlshund er hun også spennende med tanke på utkryssning.

Målet for Amundsen Race var å komme til mål og å lære uerfarne hunder å forstå at de skal gå uten stopp til neste sjekkpunkt. I tillegg ville jeg lære mest mulig selv og ville forsøke å kjøre hundene fornuftig og kontrollert.

De førtse 14 milene gikk problemfritt og hundene måtte bremses mye. Andre ettappen fra Ljungdalen til Tänndalen var noe tyngre, med seige motbakker og mildt vær. Hundene gikk også denne ettappen uten å blunke. I Tänndalen kom vi til et flott sjekkpunkt og jeg valgte å la hundene få tilstrekkelig hvile, dvs ca 9 timer. Ut fra Tänndalen var spannet veldig friskt og de var kommet inn i en veldig fin rytme. På slutten av ettappen kom vi inn på norsk side der det var endel plump og gjennomslag. Det gikk nok litt fort her, noe som førte til at Søvnig og Hudson ble litt stive.
MacKenzie gikk som singel leder den siste milen og da gikk farten opp. Hun er forresten en fabelaktig hund som gikk som leder fra start til mål og holdt god fart og full konsentrasjon under alle forhold. Hun holdt et eget nivå pga hennes tøffe psyke. MacKenzie har hittill ikke vist svakhetstegn hverken på løp eller i trening. Slike opplevelser varmer et hundekjørerhjerte.

Villmarksjekkpunktet i Valldal var en morsom opplevelse. Her måtte jeg stole på meg selv og mine egne avgjørelser. Planen var å ligge 6 timer, men jeg lot meg påvirke av andres planer å dro ut litt før planlagt. Det endte med at jeg måtte snu to ganger tilbake til sjekkpunktet med halte hunder. Jeg tvilte lenge på om jeg skulle sette igjen Hudson, men valgte å prøve han. Han hadde antydning til halthet og etter en halvtimes kjøring måtte jeg bite det i meg å vende tilbake til sjekkpunktet. Det ble en stor nedtur og jeg valgte å hvile to timer ekstra før jeg startet ut igjen. Tilsammen tapte jeg over tre timer på dette rotet. Jeg mistet litt motivasjon og måtte legge de små ambisjoner om å klatre på resultatlisten til side. Etter 3 mil stoppet jeg og hvilte på sporet. Etter hvilen startet hundene ut i full fart med masse overskudd og vi tilbakela de 10 siste milene på 6,5 timer. Det var moro og hundene fikk en kanonavslutning og bare gode opplevelser det siste strekket til mål.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med løpet. Det blir godt å gå sommeren i møte vitende at jeg fullførte i allefall et langdistanse løp denne sessongen. Slikt hjelper på motivasjonen videre. Erfaringene fra dette løpet er kanskje det viktigste jeg noen gang har høstet om hundekjøring. Og det takket være at jeg ikke hadde ambisjoner om å hevde meg i toppen. Snarveier kan ende i omveier...

Hilsen Øyvind

28.mars: Amundsen Race updates

MMS bilde fra Øyvind: starten over Storsjøen.


31.3 kl. 12.00: Nå er Øyvind endelig kommet i mål på Røros. Han kom til mål med 6 hunder som alle var i god form etter en lang hvil i natt.

31.3. kl10.00: Øyvind og gjengen er nå ute på de siste milene inn til Røros fra Tufsingdalen. Tror det ble litt soving på sporet i natt, siden han har brukt så lang tid..:-)Nansen ble satt ut på Tufsingdal (han er jo forresten derfra) så nå har Øyvind kun 6 hunder med seg til mål. De trofaste lederene Harry og Mckinzie går og går..Frost har også hengt godt med, til tross for at han var mye syk under vinterens trening. Nå blir det hjem til hvile, masse mat og koseturer på fjellet etterhvert.

30.3 kl.23.00: Av de 80 som hadde meldt seg på løpet, er det nå kun 39 igjen som ser ut til å fullføre. Hele 20 stk har brutt og resten dukket ikke opp til start. Av skaunakjølenkjørere er det Øyvind, Bjørnstad, Jystad og Bodil Bakken som er igjen.  
Det ser ut til å være ganske sterk vind i området rundt femund/tufsingdal i kveld, så det er kanskje litt tungt for de som er i siste puljen på vei til Røros. Dovre er nå stengt pga av uvær og i Trollheimen pågår det flere leteaksjoner etter skigåere i kveld.

30.3 kl. 16.15: Nå er Øyvind på vei ut på siste etappen. Hundene har hvilt og spist bra. Søvnig og Anton ble satt ut, så nå har han 8 hunder igjen i spannet. Etter å ha kjørt en stund fra Valdalen i dag måte Øyvind snu for å sette igjen en hund. Det var Hudson som begynte å halte, og siden han er vår største hund er det ikke noe særlig å få han i sleden. Det gikk med noen timer til dette, men nå er han igjen på vei og gleder seg nok til å komme i mål en gang i løpet av natten.

30.3. kl 12.00: Øyvind er nå i Valdalen etter en fantastisk fin tur fra Tänndalen. Han brukte 8,5 timer på denne etappen. Nå blir det minst 4 timers hvile før siste etappen på 13 mil til mål i Røros.

Her hviler hele gjengen på jervenduken til Øyvind. Valdalen er et "villmarkssjekkpunkt" uten halm, så da er det fint å kunne bruke noe annent å hvile på.

30.3 kl. 08.00: Øyvind melder fra løypa over til Valdalen at det er kjempefine forhold. Sola har akkurat sneket seg over fjellkanten og det er ca 15 minus. Han hvilte nesten 9,5 timer på forrige sjekkpunkt og kjørte videre med 10 hunder. Han prøver å ikke kjøre for fort til tross for de flotte forholdene, hadde visst en sinnsyk glid på sleden..:-) OT vet du.

29.3 kl. 16.42: Da er Øyvind kommet til Tänndalen. Det gikk ganske sakte den siste biten ettersom han måtte ha en hund i sleden. Ellers har det vært mildt og ganske tunge spor i dag. Anders Bjørnstad kom inn like etter Øyvind. De andre fra Skaunakjølen ligger litt bak og tre har brutt (Torgrim, Roger og Lasse).Øyvind ligger nå på enn 33 plass, tidsmessig hadde han 20 beste tid inn til Tänndalen. Det blir nå en obligatorisk 6 timers hvil før Øyvind egentlig skal ut igjen kl. 22.42, men han tar muligens ut litt ekstra hvile. Nunavut og Chili er tatt ut, men resten av gjengen virker fine og blir nok med videre til Valdalen. Harry og Hudson har visst gått spesielt bra i løpet så langt.

29.3. kl. 10.00: Da er Øyvind godt på vei til Tänndalen. Han hvilte nesten 5 timer i Ljungdalen.  Hundene var i bra form, men han ønsker ikke å kjøre dem for hardt. Nunavut måtte settes ut i Ljungdalen, så han kjører nå med 11 hunder.

29.3 kl. 05.30: Øyvind er nå inne i Ljungdalen. Han kom dit litt før 5 i dag etter å ha brukt ca 11 timer på den første etappen. Øyvind kom inn rett bak Pete Jahnsen og ligger på en foreløpig 18 plass..veldig bra til bare "å være på tur:-)". Han kommer nok til å hvile 4-5 timer her hvis ikke konkuranseinstinktet tar overhånd. De første kjørerne har allerede kjørt videre mot Tänndalen der det er obligatorisk 6 t hvile. I teten ligger nå Robert Sørlie og Bjørnar Andersen. Ingen av de andre kjørerne fra skaunakjølen er kommet til Ljungdalen enda. Det skal ha vært ganske tøft vær over fjellet i natt.

28.3 kl. 19.00: Da er løpet i gang og alle kjørerne er på vei over Storsjøen og mot første sjekkpunkt Ljungdalen. Dit er det 14 mil. På bildet over (mms fra Øyvind) sees bustehalene Frost og Nansen bakerst i fint driv over isen med mange spann rundt. Det var visst ganske spektakulært med fellesstart. Alt gikk knirkefritt bortsett fra en kjører som mistet en hund og måtte starte 15 min. etter de andre.

24.mars 2008 Påskeferie i Selbu


Påsken ble i år feiret på hytta i Selbu. Vi var 6 personer og 26 hunder! Det var flott vær og kjempefine forhold. Øyvind og nabo Sturla fikk seg noen fine og lange turer i Selbufjella.  Vi damene fikk oss noen fine turer på ski og med ny pulk var det morsomt for Ylva-li å være med på fjelltur. Nå skal hundene få hvile og masse mat frem til Øyvind skal kjøre Amundsen Race neste helg. Se flere bilder fra påsken her. 

Fredag 14 mars: Vårlig


Selv om det er mye snø hjemme hos oss på Lian, så er det bare å ta en kort kjøretur til litt mer vårlige omgivelser. Her er det fint for hundene å løpe løse i sanden og kose seg. På bildet sees Louise og Pan.

Oppdateringer: Finnmarksløpet og Iditarod

Begge disse løpene går nå samtidig og vi i Lian Husky følger spent med. Øyvind er i Finnmark og Alette følger med på nettet. Vi kommer til å legge ut noen bilder fra løpet her etterhvert.

Fredag 14.3 kl. 16.30:  Så vant Harald Tunheim Finnmarksløpet i år for 5. gang. Tett fulgt av Stein Håvard Fjestad (2 min bak) og Trond Ørslien (40 min bak). Gratulerer til alle tre. Bjørnar kommer nok i mål i løpet av lørdagen en gang.  
Torsdag 13.3. kl.22.00: Nå nærmer det seg slutten i årets Finnmarksløp. I tet ligger nå Tunheim og Fjestad. De skal kjøre ut fra Karasjok ca kl 03 i natt og har da ca 10 mil igjen til mål. Bjørnar fikk seg en liten knekk og senket ambisjonsnivået til å gjennomføre med stil. Muligheten til å være med i kampen om topp tre forsvant i Varangerbotn. Bjørnar måtte ta en 10 timers hvil der og en 10 timers i Sirbma.  

Onsdag 12.3 kl.12.00: Så vant Lance Mackey Iditarod for 2. år på rad!

Onsdag 12.3 kl. 09.00: Den lange ferden tilbake til Alta fortsetter og teten har nå forlatt Neiden 2 og er på vei til Varangerbotn. Bjørnar H. Østigår er i Neiden nå. Han har nå 11 hunder i spannet, som virker veldig friske. Kvitsokk har gått fantastisk bra foran. Det virker som Edland sliter litt med hovne håndledd på sine hunder. Det er også første gang hun kjører et så lang løp. Det er nok ikke lenge før Bjørnar starter ut igjen, han har nå hvilt ca 5 timer på dette sjekkpunktet. Rett bak Bjørnar ligger nå Nina Skramstad og hun ser ut til å gjøre det veldig bra i år. Det er nå det begynner å bli veldig spennende.

Mandag 10.3. kl. 22.45: Gratulerer til Jan Vidar Dahle med seier i Finnmark 500. Vi unner virkelig Jan Vidar seieren etter den triste opplevelsen hans i fjor, da en hund døde under løpet.
Nå kommer vi til å følge Bjørnar Østigår Hansen utover i langløpet og skal bl.a oppdatere hans nettside:  http://www.turbruk.no/.
Han har et samarbeid med en av våre "hundenaboer" her på Lian, Jan Brunner. Bjørnar er nå på vei til Neiden etter å ha tatt ut langhvilen sin i Skippagurra. Resultatmessig ligger han derfor nå på en 4. plass etter Kjell Brenodden og Trond Ørslien og Tore Bergby.

Mandag 10.3 kl. 20.00: Så måtte desverre Svein også bryte. Det har vært tøft for mange i år tror jeg. Alt er bra med hundene hans - og Nunavut - og Svein sier de har hatt en fin løpsopplevelse. Han måtte bryte pga diverse småskader, mest håndledd. Men ser frem mot neste sesong og har blitt en erfaring rikere.  

Mandag 10.3. kl.11.00: Det er hele 17 kjørere som har brutt 500 til nå. Det har også Kjetil Haugersveen..Veldig trist for de som må bryte, men det er også fint at man bryter isteden for å kjøre hundene for hardt. Svein har visst også hatt en ganske hard tur til Jergul, med hunder i sleden..så det skal bli spennende å se hvordan hundene er etter 6 timers hvilen her.
 
Mandag 10.3.kl.08.00: Svein Kvam kom inn til Jergul kl.07.49 i dag tidlig. Han henger fortsatt veldig godt med. Det er litt under 2 timer som skiller ham fra lederen Katy Meier. Det blir ikke lett å ta igjen det forspranget, med han kan være med og kjempe om en plass blant de 5 beste. Det er nå ca 14 mil igjen til mål i Alta.

Søndag 9.3 kl.21.20: Nå har det kommet inn 6 spann til Karasjok. Katy Meier og OLe Wingren i tet. Svein er ventet inn når som helst nå. Fra hemmelige kanaler har vi fått høre at Nunavut og Turak har gått utrolig bra i dag! Svein S Kvam kom inn 21.26, og ligger dermed veldig godt an på en foreløpig 9 plass.

Søndag 9.3 kl. 18.45: Nå begynner teten i finnmark 500 å nærme seg Karasjok. I følge gps-kartet så ligger fortsatt Katy Meier først i løypa. Ganske langt frem finner vi også Arnt Ola Skjerve, han er rookie i år og 25 år. Men skal vi tro deltagerens påmeldingsskjema er han en utrolig erfaren kar med hele 29 (!!) år som hundekjører.

Iditarod: Jeff King har nå passert Lance Mackey. De er på vei til Unalakleet. Kjetil Backen ligger fortsatt godt an, men det blir nok for tøft å ta igjen King. Sigrid Ekran henger fortsatt med ganske langt fremme. Utrolig artig!

Søndag 9.3 kl. 13.00: Nye bilder er lagt ut her (nyeste bilder ligger sist).

Søndag 9.3 kl. 10.00: Svein S Kvam kom inn til Levajohk 9.21 etter å ha brukt 7 timer og 21 m på turen fra Skoganvarre. Dette ser veldig bra ut! Nunavut og gjengen ligger nå på en 13 plass. Fra Levajohk meldes det at spannet til Svein K så uforskammet friske ut, de har spist opp all snackingen på turen og er i god form. Svein har kjørt på 4. beste tid på denne strekningen.

Søndag 9.3. kl 08.00: Dagens spørsmål: Hva fikk egentlig Emil Inauen å drikke på Jotka? Han fikk noe fra en skummel mann på snøscooter og ble etter det veldig dårlig. Nå ser vi at han har brutt løpet. Veldig trist for Sveitseren, som kjørte bra i starten.

Søndag 9.3. kl. 07.45: Første åpenklasse spann er nå inne i Levajohk. Det er en av storfavorittene og vinneren fra i fjor Tore Bergby.

Søndag 9.3 kl. 07.00: Nå begynner de første spannene å komme inn til Levajohk. Katy Meier var først også hit og kom inn kl. 06.24. De siste 3 milene inn til sjekkpunktet skal visst være ganske løst med 20-30 cm nysnø.

I Iditarod er der fortsatt Mackey og King som ligger i tet. De har nå kjørt ut fra Nulato og er på vei til Kaltag. King ser ut til å ta innpå Mackey. Backen er fortsatt i Nulato (hvis GPSèn viser riktig), det virker som han må kjempe om en 3 plass nå. Sigrid Ekran ligger ikke så langt etter Backen og er nå på vei inn til Nulato. Hun er for øyeblikket på en 14 plass.

Søndag 9.3 kl 03.40: Svein hvilte lengst av de som hittil har startet ut fra Skoganvarre. Han fikk i hundene en god del mat, men måtte få sjekket Pat som var litt slapp. Nunavut spiste og hvilte godt og var veldig ivrig da spannet dro ut kl 02.00 i natt som 20 mann. Det er meldt om greie spor til Levajohk. Det var veldig tungt inn til Skoganvarre.

Lørdag 8.3 kl. 19.40: Nå begynner de første spannene å komme inn til sjekkpunkt Skoganvarre. FørsteKVINNE inn var svenske Katy Meier som var inne 19.36. Nå blir det hvile her før de kjører videre til Levajok. Svein S. Kvam kom inn kl. 20.51 og ligger nå på en 8 plass. Dette ser veldig bra ut. Tidsmessig har han 5. beste tid inn til Skoganvarre. Det må være Nunavut som holder farten oppe i spannet hans..hehe
Kjetil Haugersveen kom inn like etter Svein Kvam. Disse to har kjørt veldig jevnt og har brukt neste like lang tid på denne etappen, henholdsvis 5.53 (Svein)og 5.56 (Kjetil).
  
Lørdag 8.3. kl 15.00: Finnmarksløpet er i gang og de første 8 spannene har nå passert første sjekkpunkt Jotka (først var Emil Inauen og Katy Meier). De er nå på vei de 6 milene til Skoganvarre. Åpenklasse spannene er ventet inn litt senere.
Vi kommer til å følge spesielt med Svein S. Kvam som er nabo her på Lian og som har med en av våre hunder (Nunavut) i spannet i år. Han passerte Jotka kl. 14.58 og ligger på en foreløpig 6 plass og ser ut til å ha fått en god start. Rett bak Svein ligger nå Kjetil Haugersveen, skal bli spennende å følge han utover i løpet også!

I Alaska har teten nå kommet til Galena, det skal da være ca 70 mil igjen til mål i Nome. Kjetil Backen ser ut til å ligge på en 4 plass, et godt stykke bak tetsduoen Mackey og King.

Her er noen andre nettsider med nyheter fra Finnmarksløpet:
Kjetil Haugersveen og Mona Kolstad
Lars Monsen og Nina Skramstad
Bjørnar Hansen Østigår

21.2.08

Det har plasket ned i bøtter og spann den siste uka. Dette har ført til flom i midt-norge og selvfølgelig også på Lian. De store nedbørsmengdene har gitt oss en gylden mulighet til å trene i overvann på de store vannene i Bymarka. Skjelbreia og Leirsjøene har vært dekket med 20-55 cm med blankt vann oppå isen og på mandag kjørte jeg ut i vadere!!! Vi har nå fått fire dager med plasking på vannene. MacKenzie og Harry har vist vei i vannmassene og er blitt trygge på å navigere der vannet er dypest. Etter noen timers trening gikk de der jeg ville ha dem, så denne treningen har definitivt styrket lederskapet. Ved å oppleve at passasje gjennom dype vannmasser er ufarlig og morsomt, lærer de stadig å stole på mine avgjørelser. I dag var stort sett vannene tørket opp og det vil nok gå lenge til vi får oppleve slike morsomme forhold igjen. Skal du ut på isen og bor i Midt-Norge, kan du sjekke på nettet hvordan isen er i ditt området på: www.usikkeris.no

Førstkommende lørdag og søndag er det Skaunaløpet som er 2x50 km. Laget er litt skadeskutt for tiden etter krasjen i Femundløpet, men vi skal gjøre det beste ut av det.

Nunavut blir etter all sansynlighet deltager på Finnmarksløpet i år også, på Svein Sødal Kvams spann. Han har vært med på to langturer med Svein der han har gått bra som leder. Løpet går av stabelen lørdag 8. mars og vi gleder oss over å kunne bistå "naboen" med en av våre beste ledere når vi selv ikke kunne delta. Vi ønsker Svein og Nunavut lykke til i Finnmark!

7.2.2008 Endrede planer!

Nunavut ble skadet i bilulykken, men vi håper han kan bli helt bra igjen.

Vi kommer ikke til å kjøre finnmarksløpet i år. Våre beste lederhunder Gitte og Louise er satt ut av spill, i tillegg er Loop fortsatt ganske redursert etter ulykken. Hele sesonge ble ødelagt etter at  spannet vårt ble påkjørt av en bil under femundløpet i år..kanskje er vi tilbake neste år? Lykke til alle dere andre.

Etter ulykken under Femundløpet må vi nå se oss om etter noen nye hunder. Det er iallefall 2 av hundene våre som ikke kommer til å bli løpshunder mer. Veldig trist. Noen som har et par godt trente hunder til oss så gi beskjed:-) Øyvind kommer til å kjøre Finnmarksløpet hvis vi har fått noen xtra hunder til da. Da skal vi ha med en egen handler som kan stå og passe på ved alle veipasseringer..eller der oppe er kanskje fulle finnmarkinger på scooter en større fare? Hehe. Uansett, vi skal være rustet! Lista over akseptable risikoer når det gjelder hundekjøring blir stadig lengre..storm, råk i isen, frostskader, kuttskader, bruddskader, hundebitt, bilpåkjørsler..

Takk for all støtten vi har fått. Godt å se at folk bryr seg. Jeg skal bringe det videre til de firbeinte også. Til dere som driver med hundekjøring vil jeg bare si at dere ALDRI må stole på noen andre enn dere selv. Denne ulykken viser tydelig at arrangørene bryr seg mer om å framstå perfekt enn å bry seg om sine egne deltagere. Hvem hadde trodd at man fikk arrangøren mot seg når man blir utsatt for en ulykke i deres eget arrangement. De burde jo være den første til å vise ansvar og spille på lag med sine deltagere slik at man sammen kan gjøre Femundløpet enda bedre. Nå synes jeg arrangøren har sunket så lavt, at de som er med å støtte slike holdninger bør tenke seg godt om. De samme folkene kritiserte meg for å ha kontaktet media. Jeg gikk ikke til media selv. Arbeidets Rett kontaktet meg først noe som førte til at andre medier siterte dem på nettet. Jeg er bare glad for at jeg i det hele tatt fikk muligheten til å uttale meg i media. Hadde jeg blitt drept ville det vært vanskelig!. Hvis arrangøren hadde vist et snev av ansvar hadde jeg aldri kritisert dem i media. Om de bare hadde kontaktet meg i etterkant og beklaget ville jeg rost dem i media og Femundløpet og hundesporten ville fått enda flere tilhenger i dette landet. Vi kunne skrevet en pressemelding sammen og blitt ferdig med det. Værre er det ikke.
Om Femundløpet skal ha noen framtid er de nødt til å ta selvkritikk og spille på lag med deltagerne. Kritikken er ikke et angrep på Femundløpet generelt, men hendelsen jeg ble utsatt for. Dette er et ønske om forbedring. Jeg håper virkelig de har lært av deres opptreden og at FEMUNDLØPET fortsetter å rekrutere folk til sledehundsporten. Jeg vil bare si at jeg elsker hundekjøring og Femundløpet er et av årets store høydepunkt. Jeg håper god sikkerhet vil styrke sportens rykte og være med på å ta hundekjøring til et høyere nivå i årene som kommer.

Hilsen Øyvind

Ulykkeshundene


Vi vet enda ikke hvordan det kommer til å gå med de 4 hundene som ble påkjørt av en bil under femundløpet i år. Loop er den som ble hardest skadet. Egentlig utrolig at han overlevde for det så veldig stygt ut for ham. Han lå helt bevisstløs på veien etter påkjørselen. Han har fått en kraftig hjernerystelse og indre blødninger. Bilen traff ham rett i hodet og venstre skulder. Han har ikke blitt seg selv igjen, er tufs og nedfor. Så trist å se. Det går litt bedre med de 3 andre som ble påkjørt. Mckinzie og Nunavut ser ut til å ha klart seg relativt bra. Lille Gitte som er en av våre beste lederhunder ble truffet i bakparten av bilen. Hun går veldig rart og ser ut til å slepe bakbena litt under seg, men det var visst ikke brukket noe. Alle hundene har vært til grundig veterinærsjekk. Vi er så utrolig lei oss for det som skjedde på hundenes vegne. De stoler jo 100% på at den veien vi velger når vi er på tur er "trygg". Gitte hadde visst snudd seg bakover for å se på Øyvind i et kort øyeblikk like før bilen traff dem, som om hun ville spørre "hva er det du gjør med oss nå da"? Lederhundene Gitte og Mckinzie ble slengt mange meter bortover veien da bilen traff og linesettet røk. Mckinzie klarte å karre seg på beina og løp avgårde med Gitte hengendes i nakkelina ved siden av. Nunavut ble kraftig skjendet og sjanglet bare rundt i sin egen blodpøl, mens Loop lå livløs på bakken. De fire bakerste hundene ble ikke truffet, men ble selvsagt veldig skremt av hendelsen. Det kommer til å ta lang tid å bygge opp tilliten til hundene igjen. Det er i det hele tatt veldig usikkert om de kan fortsette som trekkhunder. Hver eneste dag de siste årene har vi kost og snakket og vært på turer og trent disse flotte hundene. De er bare helt utrolige. Så tar det 1 sekund og en arrangørtabbe å rive ned alt sammen.

2.2.2008 Femundløpet endte i tragisk ulykke for Øyvind og hundene

Vi har nå fått summet oss litt etter den tragiske ulykken som rammet oss lørdag formidag kl.12.30. Øyvind og hundene hadde hatt en liten hvil på sjekkpunktet femundvika, etter å ha kjørt de første 14 milene av løpet fra Røros. Alle hundene var i god form og Øyvind gledet seg til å ta fatt på turen over til neste sjekkpunkt Søvollen. De lå veldig godt an. Bare noen minutter etter at de kjørte ut fra sjekkpunktet ble de truffet av en bil i stor fart. Det er helt utrolig at ikke de ansvarlige for løpet har merket en slik veipasering med skilter. Her skulle bortimot 80 spann passere en vei hvor fartsgrensen er 80 km/t, uten at de som kommer kjørende på veien får en eneste advarsel om dette. Det måtte jo skje en ulykke!!!! Det hadde riktignok stått et skilt på veien med informasjonen "hundeløp pågår", men dette hadde forsvunnet i snøen et sted da brøytebilen passerte i 6-tiden. Da Øyvind og hans 8 hunder skulle passere veien over 6 timer senere hadde ikke en eneste av de ansvarlige for løpet tenkt på at det kunne vært lurt og sjekket om dette skiltet var godt synlig for bilkjørere. Det burde selvfølgelig stått "kryssende hundespann" på skiltet slik at bilister forstår at hunder kan komme ut i veibanen. Øyvind har ikke vært uforsvarlig på noen måte i denne saken. Han så skiltet i hundeløypen som markerte at det var et kryss i vente, han stoppet hundespannet da han nådde veien, hadde veldig dårlig sikt pga svært høyte brøytekanter, han lyttet og hørte ingen biler..noen sekunder senere var han blitt påkjørt av en bil og de fire første hundene i spannet var truffet. Vi som fulgte Øyvind var på plass ved ulykkesstedet bare noen minutter senere ettersom det lå like ved sjekkpunktet. Det tok imidlertid ca 40 min. før det kom noen som var ansvarlige for løpet til stedet. Hundene fikk en rask veterinærsjekk hvor det ble konstatert at 4 av hundene var skadd etter ulykken. Dette gjelder særlig Gitte og Loop. Det vi tenker aller mest på nå er hvordan hundene har blitt skadet av dette, både fysisk og psykisk. Det er ufattelig mye tid, energi, og ikke minst penger som er lagt ned i arbeidet med disse hundene. De er familien vår. Derfor er det ekstra skuffende at ingen fra arrangørenen av løpet sin side har ringt oss og spurt hvordan det går. Enda mindre har de tatt på seg noe som helst ansvar for det som skjedde. Det er visst kjørerens ansvar å sjekke at veipasseringer er skikkelig skiltet. Dette er det nok mange deltagere av Femundløpet som ikke er klar over.  Som deltaker i et hundeløp med såpass mange deltagere, så regner man i det minste med at arrangørene sørger for at deltagerne ikke blir påkjørt av biler når de er i løypa.


Amatørmessig? Dette var det eneste skiltet vi kunne finne langs veien der Øyvind ble påkjørt. Det skal visstnok bety at du kan parkere til venstre om 100 meter.

1. februar

kl 09.45

Hurdal.com melder at Jon Einar Oddan har snudd og vendt tilbake til sjekkpunktet. "Har han glemt matpakke?"
Ronny Frydelnund ankom Femundvika etter å ha tilbakelagt de 70 km på tiden 4:40. Dette ser lovende ut.

kl 09.10

Jon Einar Oddan fra Sakaunakjølen Trekkhundklubb ledet Femund-600, men bare på løpets nettsider. Feilen er nå rettet opp og Kjetil Backen og Robert Sørlie leder. Skal vi tro nettstedet hviler Oddan i Femundsvika. 

Øyvind våknet etter en god natt søvn etter å ha drømt om Stein Håvard Fjestad! Thelma som er høyløpsk og veldig klar for paring er blitt erstattet av Kåre, fra Svein S Kvam. Resten av laget er uforskammet kvikke i dag og består av Nunavut, Gitte, Harry, Søvnig, Chili, MacKenzie og Loop. Nå blir det finpuss og sledepakking før kjørermøtet.

Onsdag 23 januar: 8 dager til Femundløpet


Nå er det bare 8 dager igjen til årets første store løp Femundløpet. Vi begynner å bli ganske klare og gleder oss til det hele er i gang. Løpet kan følges på Femundløpet sine nettsider. Vi har en del unge hunder i spannet i år også, men håper på en plassering blant de 10 beste. Våre gode, gamle lederhund Louise (til høyre på bildet) har slitt med litt stivhet i år så det er uvisst om hun blir med. Nunavut (svart kar til venstre på bildet) er en av våre beste hunder og han er i knallform i år.  

Øyvind måtte dessverre bryte løpet i dag, da 2 hunder ble skadet. Hudson som veier nesten 40 kg ble for mye å dra over fjellet i sleden. Tre av våre beste hunder var hjemme pga skade/sykdom, så det var et litt redusert lag som stilte til start i dag. Nå blir det full fokus på å få alle skadefri og i knallform til femundløpet i begynnelsen av februar.

NB: Uttrykket til Sven Engholm, "Du vinner med de hundene du setter igjen hjemme" har fått bein å gå på.